Kjære Ole...

Ja, du Ole Ivars…

Nå må jeg først beklageligvis si at jeg ikke er noen stor fan av deg. Som datter av foreldre av din generasjon, så har jeg jo hørt om deg, men jeg er godt utstyrt med en lukkemekanisme som gjør at uønskede lyder ikke når inn i ørene mine, så å si at jeg kjenner musikken din, vil bli helt feil.

Men, ingen regel uten unntak, og det er det jeg herved ønsker å stille deg ansvarlig for…

For noen år siden, så kom du med en sang som omhandler et heller betent tema for enkelte. Jeg snakker om de overvektige. Jeg registrerte sangen, men kunne lykkelig notere at lukkemekanismen fortsatt var intakt.

Men dette endret seg nå nylig, da min lille avlegger på 7 år hørte overnevnte sang på radioen…

Og det er da jeg bare må spørre deg, kjære Ole… har du noen som helst formening om hvordan det er å høre en 7 åring gaule, dagen lang, på følgende tekst:

” Nei - så tjukk du har blitt
Ja du har pina deg lagt på deg gitt
Også du som var tynn som ei høvelflis
Nå har du blitt feit som en julegris
Nei - så tjukk du har blitt
Nå må du pina deg slanke deg litt”



Om du ikke har peiling, så kan jeg fortelle deg at det er et sant mareritt. En ting er at man blir lei av den gjentakende syngingen, ustanselig i timesvis, men når man omsider får avleggeren til å holde munn litt, så oppdager man at melodien og teksten sitter klistret fast på netthinnen, og der dundrer og går den videre, uten stopp…

Det er da man begynner å frykte, og nesten planlegge innleggelse på en eller annen institusjon…

Jeg holder i grunn deg ansvarlig for dette. Hadde ikke du skrevet og gitt ut nevnte sang, så hadde ikke radio spilt den. Min sønn hadde da heller ikke hørt den, og jeg hadde sluppet å sitte her på randen av galskap.
Søksmål vurderes, hvis de ansvarlige for den slags finner meg tilregnelig til å rette søksmål mot deg da.

Mvh
Carrera, som ikke har lagt på seg gitt.