Høstferie, hyttetur og litt av hvert...

Jepp, det er høstferie i de tusen hjem, til skolebarnas store glede. Tenk det da...er ikke mange ukene siden de jublet over å begynne på skolen igjen etter en flott sommerferie, og nå jubler de over å ha fri igjen. Ungdommen nu til dags altså... :P

Men høstferie ja...

For en gangs skyld så lå det an til at årets ferie skulle skje med hele familien samlet. Det er noen år siden sist, for en nordsjøarbeiders turnus har en lei tendens til å sørge for at slikt går skeis. Men i år, da skulel det skje, selv med en ukes ekstrajobb med i regnestykket. Det regnestykket ikke hadde med, det var at nevnte turnusarbeider plutselig fikk forespørsel om å reise til fjerne og eksotiske strøk...

Nå ble ikke dette noen negativ happening altså. Vi som ble igjen her hjemme, vi gledet oss stort på hans vegne, og tenkte at vi er da så vant til å klare både høstferier og andre ferier alene, så da klarer vi denne også.

Så her sitter vi da, på lånt hytte, og vi koser oss. Hadde jeg skrevet i går på denne tiden, så hadde jeg ikke sagt jeg koste meg, for da herjet både mørkreddhet og husreddhet en stakkars kropp. Men i kveld er jeg mer husvarm, og nyter faktisk kvelden her, i all min ensomhet. Ikke verst.

Jeg sitter her og strikker litt, ser på tv, og selvfølgelig med en pc på fanget. pcn min...min venn i ensomme stunder. Mitt vindu ut i den store verden, midt i svarte natta.

For ja...den er jo det; et vindu ut i verden. En enkel liten sak som sørger for en viss sosial kontakt, selv om man er alene, bundet til å være hjemme.

Jeg prater med mange venner via denne pcn. Det skjer på facebook, på div forum, på msn, og hva har du.

Mange sier at pcn og internett ødelegger det sosiale liv, men jeg er uenig. Jeg lar ikke nettlivet gå ut over det sosiale liv jeg har ellers. Nei, den er her når jeg ellers er fratatt muligheten til å være sosial sånn face to face. Når jeg sitter her med to troll som sover, og jeg ikke kan dra andre steder.

Nå skal jeg jo ikke benekte at div sosiale medier har tatt over hverdagen for mange endel. Meg også. Med smart-telefoner så har man jo kontakt med verden 24/7 om man vil. Og jeg vil... sjekker facebook stadig vekk, men jeg er ikke helt der at det er SELVE LIVET da, selv om jeg titter innom ofte.

Men jeg skal innrømme at jeg til tider er rask med å tenke "det må jeg skrive på face", og DET bildet MÅ jeg legge ut på face...

Bilder ja...

jeg er glad i å ta bilder, og skulle gjerne lært mer, og nå har jo gamla oppdaget Instagram. Fantastiske digitale verden :P

Et knips, litt redigering om nødvending, så poste på instagram. Og med de rette taggene så får man vist bildet til mange, og man får mange likes. Moro ja.

Nå må jeg bare si at jeg er ganske upersonlig på instagram da. Det nærmeste personlige jeg har vært, er vel et bilde av undulaten vår, hehe. Jeg er litt redd dette med å spre bilder av personlig art, for det spres raskt ut av min kontroll.

Jeg testet dette her med overnevnte bilde av undulaten. Jeg la til en tagg som kunne innebære at bildet ble postet på en side på facebook, og akkurat dette bildet ble det. I løpet av minutter så hadde ganske mange delt mitt bilde videre på sine facebooksider, og hvor mange som delte derfra igjen, det aner jeg ikke. Ganske skremmende i grunn... Et uskyldig bilde lagt ut på instagram, og plutselig var det spredd all over...

Burde være en vekker for mange som legger ut bilder av personlig art.

Og ja...det var et hint. Spesielt til den yngre garde :P

I morgen så skal jeg og ungene stikke ut på flyplassen en tur. Der skal vi plukke opp en som har vært i fjerne og eksotiske strøk. Jeg kan liksom ikke si hvor mye jeg ser frem til det. Være fulltallig igjen, få høre om det han har opplevd, og bare nyte. Tror morgendagen blir en fin dag jeg :)

Mitt liv som blogger...

*blåser vekk støv fra denne bloggen*

Jeg kan vel ikke akkurat skryte på meg å være en aktiv blogger. Siste innlegg var i jula 2010... Det er snart to år siden det.

Har hatt denne bloggen i tankene mange ganger, og da mest tanker type slett skiten. Men noe i meg stopper meg fra å gjør det, for det _kan_ jo hende jeg en dag finner noe smart å blogge om.

Men det er her problemet ligger...hva blogger man om?

Joda, tar man en titt rundt i den store bloggverden, så ser man jo at det kan blogges om det meste, og litt mer til. Men ser man enda nøyere etter, så er det forbasket lite interessant det blogges om, samtidig som jeg da ikke faller inn under så veldig mange av de forskjellige blogg-gruppene.

Vi har jo fotballfruer som blogger, rosabloggere, interiørbloggere, hverdagsbloggere, blogger om babyer, barn, klær, sko, smykker, politikk, nyheter, og jeg vet ikke hva.

Jeg er ingen fotballfrue. Jeg er frue (himmel, for et forferdelig ord), men jeg er en helt ordinær frue, til en helt ordinær mann, og hvor interessant er det? Det kunne faktisk heller ikke falt meg inn å blogge om mitt liv som frue. Det hører privatlivet til.

Rosablogger er jeg heller ikke. Ja, ikke at jeg helt er inne på hva begrepet egentlig innebærer, men jeg hater rosa og dill og dall, så da utgår den med høye hælspark.

Interiørblogg... Jeg har bare en ting å si til det: HAHA. Og de som kjenner meg og mitt hus, de skjønner den.

Det samme gjelder igrunn klær, sko, smykker og annet dill. Det er faktisk svært lite å skrive om. De 3-4 parene med sko jeg har, de er temmelig ordinære, og det er klærne mine også.

Baby og livet med baby er noe jeg kunne blogget om, en periode. Men jeg har ingen baby, og jeg synker ikke så dypt at jeg skryter på meg noe jeg ikke har.

Barn har jeg jo. To stk faktisk. Men hvor populært ville det vært om jeg satte meg ned og blogget om at storesøster *fjernet pga svært utleverende innhold* og at lillebror *fjernet pga svært utleverende innhold*??

Oi, der gikk jeg i den felle ja. Sorry kids... *redigerer tekst*
 Nei, det blir bare for dumt. Barn er selvstendige vesen som vi voksne ikke skal utlevere via en blogg. Deres privatliv skal respekteres.

Mange blogger jo også om saker i nyhetsbildet og politikk, og joda...det kan jo være interessant noen ganger. Og klart...jeg har jo meninger og tanker jeg også, men nei...jeg føler ikke helt for den.

Så hvor står jeg da? Jo, med en blogg som ikke blir brukt. Jeg burde jo legge ned, men som sagt...det kan jo hende jeg finner noe glupt å skrive om.

Jeg kunne jo kanskje prøvd å utgitt meg for å være fjortis igjen, og blogget deretter. Masse beretninger om verdens beste venninne, som da gjerne er en ny hver dag, litt prat om brusen jeg drakk på kjøpesenteret, DEN råååååe genseren jeg så på butikken, men som mamma ikke ga meg penger til (kjipe mamma), og så en haug med bilder av meg selv, iført dagens outfit. Det siste hadde nok vært en enkel sak... Ta noen få bilder med små endringer i klærne, og vi har bildene klare for uker fremover.

Eller så kunne jeg jo kopiert en nord-trøndersk bonde som ble tidenes blogger over natta, med jevnlige oppdateringer om dagens ku, div fremkomstmiddel, maskiner etc. Jeg har jo riktignok ingen ku (kun deler av den, i form av biff, melk etc...), men jeg har jo noen fisker, en fugl og en kanin... "dagens fisk"... Haha.
Biler har vi jo et par av, men ja...jeg kjenner mine begrensninger der også.

Nei, jeg tror jeg holder meg til den jeg er, også i bloggverden, så kan jeg kanskje heller prøve å mane frem lysten til å skrive litt oftere. Kanskje temaene kommer av seg selv da.

*spent på å se når neste innlegg kommer*