Høstferie, hyttetur og litt av hvert...

Jepp, det er høstferie i de tusen hjem, til skolebarnas store glede. Tenk det da...er ikke mange ukene siden de jublet over å begynne på skolen igjen etter en flott sommerferie, og nå jubler de over å ha fri igjen. Ungdommen nu til dags altså... :P

Men høstferie ja...

For en gangs skyld så lå det an til at årets ferie skulle skje med hele familien samlet. Det er noen år siden sist, for en nordsjøarbeiders turnus har en lei tendens til å sørge for at slikt går skeis. Men i år, da skulel det skje, selv med en ukes ekstrajobb med i regnestykket. Det regnestykket ikke hadde med, det var at nevnte turnusarbeider plutselig fikk forespørsel om å reise til fjerne og eksotiske strøk...

Nå ble ikke dette noen negativ happening altså. Vi som ble igjen her hjemme, vi gledet oss stort på hans vegne, og tenkte at vi er da så vant til å klare både høstferier og andre ferier alene, så da klarer vi denne også.

Så her sitter vi da, på lånt hytte, og vi koser oss. Hadde jeg skrevet i går på denne tiden, så hadde jeg ikke sagt jeg koste meg, for da herjet både mørkreddhet og husreddhet en stakkars kropp. Men i kveld er jeg mer husvarm, og nyter faktisk kvelden her, i all min ensomhet. Ikke verst.

Jeg sitter her og strikker litt, ser på tv, og selvfølgelig med en pc på fanget. pcn min...min venn i ensomme stunder. Mitt vindu ut i den store verden, midt i svarte natta.

For ja...den er jo det; et vindu ut i verden. En enkel liten sak som sørger for en viss sosial kontakt, selv om man er alene, bundet til å være hjemme.

Jeg prater med mange venner via denne pcn. Det skjer på facebook, på div forum, på msn, og hva har du.

Mange sier at pcn og internett ødelegger det sosiale liv, men jeg er uenig. Jeg lar ikke nettlivet gå ut over det sosiale liv jeg har ellers. Nei, den er her når jeg ellers er fratatt muligheten til å være sosial sånn face to face. Når jeg sitter her med to troll som sover, og jeg ikke kan dra andre steder.

Nå skal jeg jo ikke benekte at div sosiale medier har tatt over hverdagen for mange endel. Meg også. Med smart-telefoner så har man jo kontakt med verden 24/7 om man vil. Og jeg vil... sjekker facebook stadig vekk, men jeg er ikke helt der at det er SELVE LIVET da, selv om jeg titter innom ofte.

Men jeg skal innrømme at jeg til tider er rask med å tenke "det må jeg skrive på face", og DET bildet MÅ jeg legge ut på face...

Bilder ja...

jeg er glad i å ta bilder, og skulle gjerne lært mer, og nå har jo gamla oppdaget Instagram. Fantastiske digitale verden :P

Et knips, litt redigering om nødvending, så poste på instagram. Og med de rette taggene så får man vist bildet til mange, og man får mange likes. Moro ja.

Nå må jeg bare si at jeg er ganske upersonlig på instagram da. Det nærmeste personlige jeg har vært, er vel et bilde av undulaten vår, hehe. Jeg er litt redd dette med å spre bilder av personlig art, for det spres raskt ut av min kontroll.

Jeg testet dette her med overnevnte bilde av undulaten. Jeg la til en tagg som kunne innebære at bildet ble postet på en side på facebook, og akkurat dette bildet ble det. I løpet av minutter så hadde ganske mange delt mitt bilde videre på sine facebooksider, og hvor mange som delte derfra igjen, det aner jeg ikke. Ganske skremmende i grunn... Et uskyldig bilde lagt ut på instagram, og plutselig var det spredd all over...

Burde være en vekker for mange som legger ut bilder av personlig art.

Og ja...det var et hint. Spesielt til den yngre garde :P

I morgen så skal jeg og ungene stikke ut på flyplassen en tur. Der skal vi plukke opp en som har vært i fjerne og eksotiske strøk. Jeg kan liksom ikke si hvor mye jeg ser frem til det. Være fulltallig igjen, få høre om det han har opplevd, og bare nyte. Tror morgendagen blir en fin dag jeg :)