onsdag 28. januar 2009

Tiden går...

...Og det uten at skrivekløa er med...

Jeg er rett og slett bare i et tomrom hva ord angår for tiden. jeg lever i et tomrom, hvor ingenting skjer, samtidig som alt skjer, og hvor tiden står stille, samtidig som den fyker avgårde...

Jeg begynner å bli desperat på å finne meg en jobb nå, samtidig som jeg har gitt opp. Ingen vil ha meg. Utgått på dato. Ubrukelig...

Men ok, selv jeg innser jo, i lyse øyeblikk, at finanskrisen er en medvirkende årsak til at arbeidsmarkedet er dødt, i hvertfall hva stillinger som er aktuelle for meg angår. Det finnes ikke utlyste jobber på "grasrotjobber" for tiden. Alt er høyere stillinger, som adm.dir for div firma,legejobber og slike ting. Kort sagt ting jeg bare kan drømme langt og lenge etter...

Cher sang en gang en sang som het "if i could turn back time"... og hadde jeg kunnet det, så skulle ejg jammen gjort det, og sørget for å fått meg utdannelse, slik at jeg også kunne søkt på adm. dir stillinger...

Men tiden kan ikke skrus tilbake, og jeg kan ikke søke på slike jobber. That`s it, og det får jeg bare leve med...

Men jobb eller ei; verden går videre, og jeg med den. Jeg får vel bare henge på, som best jeg kan...

mandag 19. januar 2009

Nordlenninger på teater...

Vi vet jo alle at nordlendinger er litt grove i kjeften, men teater har de i alle fall sansen for....

Riksteateret var på et av sine sporadiske besøk på Svolvær, og folk hadde gått mann av huse for å se Romeo og Julie.

I siste akt dør Julie som kjent. Romeo er dypt fortvilet og gir uttrykk for at han ikke vet hva han skal gjøre med livet sitt når hans elskede er død. Da ropes det fra salen: " Se nu og ta ho før ho blir kald". Etter dette ble Svolvær strøket fra Riksteaterets liste over spillesteder. Dette falt de mer fintkulturelt orienterte på øya tungt for brystet, og de gjorde hva de kunne for å få Riksteateret til å komme tilbake. Etter flere år og mange overtalelser lyktes det. Denne gangen var det nok en kjærlighetshistorie som sto på programmet.

For å unngå en ny skandale setter lensmannen seg på en stol foran ved scenen og holder et skarpt øye med publikum. Alt går bra lenge, men da helten og heltinnen i siste akt får hverandre, han kysser henne, ser henne inn i øynene og sier: " Elskede, hva kan vel være mykere enn dine lepper?" Da reiser lensmannen seg og roper:" Den første sei fetta no, får med mæ å gjer."

torsdag 1. januar 2009

Godt nytt år!!

Ja, da er vi inne i 2009. Nytt år, nye muligheter.

Egentlig så håper jeg på at det nye året fortsetter i samme gata som det gamle, for 2008 var et fantastisk år for meg, med fremgang i livet, og nye milepæler som ble nådd.

Det mest betydningsfulle som skjedde i året som gikk, var helt klart at en av mine store drømmer her i livet gikk i oppfyllelse. En drøm som jeg har båret siden jeg var lita jente, en drøm jeg har ønsket så intenst, men som jeg til syvende og sist hadde gitt opp å håpe på ville gå i oppfyllelse.

Den 31. Mai så sto jeg hvit brud!!

En fantastisk utvikling i livet mitt, og en fantastisk dag. Takk kjære mannen min, for at du lot meg få oppleve dette, og at du inviterte meg til å bære ditt navn!

På mange andre plan var også 2008 et godt år. Jeg opplevde at vonde smerter i hjertet avtok i styrke, og jeg klarte å komme gjennom de tøffeste periodene. Et bevis på at tiden faktisk leger alle sår. Sårene gror aldri, men de blir til å leve med, og bare det er jo fantastisk godt.

For 2009 så har jeg mange ønsker. Noen er av en karakter som tilsier at de kan bli en realitet, endre ikke. Men sånn er det jo her i livet...det er ikke alle som kan få alt, og jeg er en av dem. Det er tungt ja, spesielt siden så mange andre kan få alt, men jeg er en evig optimist og lever i den tro at en dag så smiler skjebnen til meg også. Kanskje...

De mer reelle ønskene for det nye året, er ønsker som ikke dreier seg om meg. jeg har folk rundt meg som virkelig trenger en opptur eller to, og det er de ønskene som virkelig teller akkurat nå, i inngangen av det nye året. Nr en på lista er at min kjære kjære mor får sin sårt trengte operasjon så fort som mulig, slik at hun slipper unødvendige smerter og plager mer. Hun har mer enn nok som ikke lar seg lege, og fortjener at det som kan leges, leges.

Vi får krysse fingrene for at det skjer fort!!

Ha et forsatt godt nytt år.