Været...

Jeg er egentlig prinsippielt i mot å skrive og prate for mye om været. Det er egentlig et så utrolig kjedelig tema, og ikke minst så er det et tema man ikke kan gjøre noe med, åkke som...

Og egentlig; det er ikke været jeg skal skrive om her heller, men om alt som blir snakket og skrevet om ang været. Eller rettere sagt; alle KLAGENE på været.

Jeg tror vel neppe det finnes noe annettema som det blir klaget så mye over. Man klager liksom uansett vær, spesielt sommer og vinter.

Ta vinteren først...

Snør det, så klager man på det. Er det opphold og kaldt, så klager man på det. Kommer det milde dager, så er jaggu meg det også galt, for mildværet hører da ikke vinteren til.

For ikke å snakke om alt det gale vinterværene fører med seg... Snø er lik måking, og det er pyton. Og så klager man på at veiene er dårlig brøytet, så det er vanskelig å komme frem både til bens og til hjuls.

Er det mildvær, så blir det glatt, og da er det i hvetfall håpløst... glatt å gå, glatt å kjøre, og i det hele tatt.

Nei; gi oss SOMMER, for da blir alt så bra!!

Tror vi...men nei da...heller ikke sommerværet skaper fornøyde mennesker.

Er det grått og kjørlig, så lengter vi etter sola og varmen. Og regner det på toppen av det hele, så freser vi over det også. Vi drukner jo...

Så kommer sola tittende frem, og da må da vel alle være fornøyde vel?

Tro om igjen...

De som tidligere har klagd over kjørlig og vått vær, og mast etter sol og varme, får da noe nytt å syte over, for nå er det nemlig FOR VARMT...

Man offer og akker seg over varmen, og alt er plutselig så pyton. Svette og solbrendthet, og jeg vet ikke hva...

Og er det passende temperatur, så blåser det for mye.

Man blir liksom aldri helt fornøyd, uansett vær.

Selv klager jeg ikke mye på været. Klart jeg kan bli møkklei regn og surt uke etter uke, og da kan jeg klage min nød, men da klager jeg slettes ikke når sola omsider titter frem.

Og likedan i andre enden; etter uker med sol og varme, så ser man at verden tross alt trenger litt veske, og da tar jeg i mot regnet med åpne armer. Problemet her i landsdelen er bare at når regnet først kommer, så kommer det i ukesvis...

Huff, der klagde jeg vist....

For to år siden så var vi to uker i Danmark, og det var to uker i øsende pøsende regnvær. Drømmeferie? Nei, langt i fra, for man ønsker seg jo bra vær når man er på ferie. Men alikevel så ser jeg tilbake på en innholdsrik og flott ferie, og hadde ikke nølt med å ta turen dit igjen.

Været er som det er, og tiden blir som man gjør det til. Verre er det jo ikke...

Et ordtak som mange bruker, men som ingen legger vekt på: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Det burde egentlig hete: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige meninger om været.

Ha en feiende flott sommer; uansett vær!!

Al skjæra...

Våren er, i følge kalenderen, et tilbakelagt stadie, og sommeren har inntatt den Norske tilværelsen. Og med våren og sommeren kommer fuglelivet tilbake.

Hva er vel mer idyllisk enn å legge seg om kveldene når man hører fuglene kvitre og leke utenfor soveromsvinduene?

Jo; idyllisk er det, selv om trostens iltre skvalding minner en om en drøss med fugledrit spredt utover både hus og biler, og minnene fra forriger års høstsesøng kommer strømmende på... Du vet...den tiden da blåbæra modnes, og trostens ekskrementer går over dra å være hvite og svarte, til blåbærblå og umulige å fjerne... (hvem pokker kom på ideeen om å male huset hvitt i fjor???)

Men ok...fuglekvitter...det er SOMMER, og som den anti-vinterperson jeg er, så elsker jeg å legge meg med musikken av sommerens gjester utenfor vinduet. Det får meg til å sovne med et smil om munnen og godt forberedt på å våkne igjen til alt annet enn en iskald og hvit verden...

Helt til man oppdager at fuglekvitteret er borte, og det samme er skvalderet til trosten... I stedet er det den grufulle og irriterende tergingen til skjæra som har tatt over...

Den lyden kan ikke beskrives skriftlig. Det finnes ikke stavemåter for det... Det er bare en irriterende lyd, som gnager gjennom marg og bein, og som maner frem en irritasjon som knapt kan beskrives...

Se for dere at dere legger dere, stupe trøtt, og man lengter etter å sove, og det eneste man oppdager er at et spetakkel i svart og hvitt har slått seg ned utenfor vinduet og kjører på med denne lysen.... (kill...)

Eller; man har akkurat fått sin elskede hjem etter langt fravær, og man ser frem til å krype inn i en varm armkrok og bare nyte tilværelsen, og så kommer denne evnnelige kjeftingen fra nevnte svart og hvitkledde krek utenfor vinduet... Romantisk?? NOT...

Og når ens elskede da tegner et visuelt bilde av en sprettert med klinkule som kule, og et svart- og hvitkledd krek uten nebb, så er all romantikk som blåst bort... Eller enda verre...når man også ser, i sitt eget hode, nevnte klinkekule treffe i andre enden, så er all nattesøvn også blåst bort... (hva er verst???)

Jeg er i grunn ganske overbevist om at disse krekene, dere vet...svart- og hvitkledde sådanne, er utsendt av en eller annen terrororgansisasjon, bare for å ødelegge og terrorisere den sommeridyllen man klarer å mane frem i en iskald og regnfyllt hverdag. Jeg mener...hvilken annen årsak er det til at disse skvalderhønene driver på som de gjør da? ødelegge både nattesøvn og romantikk i en sommerhverdag...

teorien min ble ytterligere styrket da jeg så to av nevne krek gikk til aksjon mot først en stakkars pus her i kveld...

Pusen hadde lagt seg til på et rekkverk på en veranda, sikkert i påvente av en sommerkåt og villig hunnkatt, for så å bli angrepet av to tergende skjærer, en fra hver side...

Og når katta til sist kapitulerer og kryper inn under verandaen, men halen mellom beina, da er det kaninen til en annen nabo som er neste utpekte offer som får gjennomgå...

Skjærene fra al quaida har inntatt Norge...

I

Joda, jeg lever...

Skrivekløe, hvor er du???

Kalenderen viser juni. Det er sommer!! Ja, i følge kalenderen... Tar man en titt ut, eller om man er enda tøffere; går en tur ut, så oppdager man at selv kalendere kan ta feil... Jeg mener; 7-8 grader, vind og regn, vitner lite om sommer. Heller en gufsete høst på sitt beste.

Men man får jo leve i håpet om at ting blir bedre, og inntil da får man bare leve etter ordene "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". (og det dårlige humøret slikt vær fører med seg, det velger jeg å la forbli et unevnt tema...(knurr og bjeff))

Vel, vi er inne i Juni ja, og sommerferien nærmer seg med stormskritt. Om to uker så er ungene ferdige med skolen. De ser frem til det. lange og late dager lokker, uten lekser og mas. Selv mor, som da er temmelig hjemmeværende, gleder seg til det. Slippe å stå opp før hanen fiser...det ER deilig!

Forrige søndag var en merkedag i livet mitt!! Jeg og mannen kunne feire vår aller aller første bryllupsdag. Tenk det!! Jeg som aldri trodde jeg kom til å bli gift, men det ble jeg, og nå er det jammen et helt år siden den store dagen! det har gått så fort.

Jeg var vel forberedt på at det ikke ble noen feiring på selve dagen. Mannen er ute på jobb, og en slik dag feirer man ikke med andre. det er VÅR dag. Jeg forventet ikke noe annet enn at vi gratulerte hverandre på telefon den dagen. Enkelt og greit.

Men, på lørdags ettermiddag så satt jeg ute på verandaen (ja, det var finvær), og en fremmed bil kommer kjørende og rygger seg inn i gårdsplassen vår. jeg så vel i grunn på kjørestilen at han faktisk skulle til oss, så jeg strakte hals for å se over rekkverket, og var gruelig nysgjerrig. Ikke ofte det kommer folk hit at all, og enda skjeldnere fremmede...

Og ut kommer en fremmed mann, som går bak i bilen og henter noe. Jeg så jo hva han hentet, og hjertet mitt hoppet over noen slag... Det var en stor blomsterbukett, og jeg forsto plutselig hva som skjedde... Mannen min hadde bestilt blomster til meg!! Han hadde tatt seg tid til det, selv om han satt der ute, travelt opptatt på jobb... Snille mannen!!

Jeg gikk og åpnet og tok i mot, og da jeg så buketten, og ikke minst kortet, så kom tårene. Det var bare så flott!! (mor måtte forklare ungene at det går an å gråte av glede også...)

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var den flotteste og mest overraskende buketten jeg noensinne har fått!!

Se og nyt: