lørdag 20. juni 2009

Al skjæra...

Våren er, i følge kalenderen, et tilbakelagt stadie, og sommeren har inntatt den Norske tilværelsen. Og med våren og sommeren kommer fuglelivet tilbake.

Hva er vel mer idyllisk enn å legge seg om kveldene når man hører fuglene kvitre og leke utenfor soveromsvinduene?

Jo; idyllisk er det, selv om trostens iltre skvalding minner en om en drøss med fugledrit spredt utover både hus og biler, og minnene fra forriger års høstsesøng kommer strømmende på... Du vet...den tiden da blåbæra modnes, og trostens ekskrementer går over dra å være hvite og svarte, til blåbærblå og umulige å fjerne... (hvem pokker kom på ideeen om å male huset hvitt i fjor???)

Men ok...fuglekvitter...det er SOMMER, og som den anti-vinterperson jeg er, så elsker jeg å legge meg med musikken av sommerens gjester utenfor vinduet. Det får meg til å sovne med et smil om munnen og godt forberedt på å våkne igjen til alt annet enn en iskald og hvit verden...

Helt til man oppdager at fuglekvitteret er borte, og det samme er skvalderet til trosten... I stedet er det den grufulle og irriterende tergingen til skjæra som har tatt over...

Den lyden kan ikke beskrives skriftlig. Det finnes ikke stavemåter for det... Det er bare en irriterende lyd, som gnager gjennom marg og bein, og som maner frem en irritasjon som knapt kan beskrives...

Se for dere at dere legger dere, stupe trøtt, og man lengter etter å sove, og det eneste man oppdager er at et spetakkel i svart og hvitt har slått seg ned utenfor vinduet og kjører på med denne lysen.... (kill...)

Eller; man har akkurat fått sin elskede hjem etter langt fravær, og man ser frem til å krype inn i en varm armkrok og bare nyte tilværelsen, og så kommer denne evnnelige kjeftingen fra nevnte svart og hvitkledde krek utenfor vinduet... Romantisk?? NOT...

Og når ens elskede da tegner et visuelt bilde av en sprettert med klinkule som kule, og et svart- og hvitkledd krek uten nebb, så er all romantikk som blåst bort... Eller enda verre...når man også ser, i sitt eget hode, nevnte klinkekule treffe i andre enden, så er all nattesøvn også blåst bort... (hva er verst???)

Jeg er i grunn ganske overbevist om at disse krekene, dere vet...svart- og hvitkledde sådanne, er utsendt av en eller annen terrororgansisasjon, bare for å ødelegge og terrorisere den sommeridyllen man klarer å mane frem i en iskald og regnfyllt hverdag. Jeg mener...hvilken annen årsak er det til at disse skvalderhønene driver på som de gjør da? ødelegge både nattesøvn og romantikk i en sommerhverdag...

teorien min ble ytterligere styrket da jeg så to av nevne krek gikk til aksjon mot først en stakkars pus her i kveld...

Pusen hadde lagt seg til på et rekkverk på en veranda, sikkert i påvente av en sommerkåt og villig hunnkatt, for så å bli angrepet av to tergende skjærer, en fra hver side...

Og når katta til sist kapitulerer og kryper inn under verandaen, men halen mellom beina, da er det kaninen til en annen nabo som er neste utpekte offer som får gjennomgå...

Skjærene fra al quaida har inntatt Norge...


I

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar