torsdag 2. desember 2010

Den glade førjulstid

Jepp, da er desember et faktum, og julen nærmer seg med stormskritt! I skrivende stund er det 22 dager igjen til Den Store Dagen, og undertegnede gleder seg! Ikke bare til julaften, men til hele førjulstiden. Julen er magisk, selv om det er mye å gjøre, og pengene renner ut som sand mellom fingrene. Det er jo slik det skal være.

Men det finnes skjær i sjøen, for en stakkars som gleder seg...

Overalt; på nett og det ute i den virkelige verden, så flommer det over av sutring og klaging. Jeg har sett det før, men nå har det virkelig gått inn hos meg, og det tar nesten fra meg gleden av å være på nett. Uansett sammenheng, så er det klaging, klaging og atter klaging...

De siste ukene har et tema som ikke har med jul å gjøre vært gjengangeren, og det er været. Ikke været i seg selv, men temperaturen. For huff, det er jo så kaldt...
Ta bare på facebook...alt man ser er klager på at det er så kaldt. Ikke et godt ord om at det med kulda også følger et fantastisk flott vintervær, med sol fra klar himmel, og litt snø som ligger på bakken. Naturen står i all sin prakt, godt innpakket i rim, og frostrøyken ligger trolsk over sjø og vann. Det er så vakkert, men ser folk det? Nei...man ser bare KALDT...

Men kjære vene...vi bor da i Norge, og sist jeg sjekket globusen, så så Norge langt der oppe i nord, og langt der oppe i nord, så må man regne med kalde vintre.

Nå skal jeg innrømme at jeg heller ikke trives om gradestokken kryper ned under 20 kalde. Da fungerer jeg ikke lengre, men hva kan man gjøre med det da? Det hjelper jo ikke å klage, for værgudene hører ikke på slikt, og det finnes ikke et menneske som kan endre på været. Da får man bare innfinne seg med det, kle godt på seg, smøre på seg et smil, og ta dagene som de kommer.

Og på denne årstiden...hva er alternativet? Milde dager med snø og regn om hverandre, og blankhålka som gjør det klin umulig å bevege seg utendørs, både til fots og med bil? Det er ikke noe bedre alternativ for meg i hvertfall, og jeg vet jo fra tidligere vintre at når været er slik, så klager alle over det også.

Men nok vær...det var jo denne jula...

Allerede for flere uker siden så begynte jeg å se/høre at folk klaget over julestresset. Det er så travelt, og det er så dyrt etc. Hvorfor i all verden starter man så tidlig da?
Og noen går så langt som å si at de hater jula. Javel, hat i vei, men spar omverden for denne vreden da...

Jula starter jo ekstremt tidlig i butikkene. Altfor tidlig, det skal jeg også være enig i, men dette vet vi om, og det er jo ikke et krav at vi må starte juleforberedelsene så tidlig.
Jeg kan jo forstå at de som jobber midt oppe i dette kan bli en smule lei. BTDT, for å si det sånn, men samtidig så tenker jeg at det er jo forskjell på den jobbmessige jula, og den private. Etter å ha jobbet mange år i butikk, så vet jeg alt om å føle seg mettet på jul tidlig i november, men det er da man skal lære seg å gå hjem fra jobb, og la jobbjula være jobbjul, og så tenke positivt på MIN jul.

Min jul starter når kalenderen sier Desember, uavhengig av når andres jul starter, og det bidrar til at jeg gleder meg til MIN jul!

Så har vi gaveinnkjøpene da...det O`store mareritt for enkelte...gavene MÅ koste så og så mye, for vi fikk jo gaver til den verdien i fjor. Og selvfølgelig MÅ gavene koste SÅ mye, for vi skal da ikke være kjipe...

Men hva faen...(beklager uttrykket...) er det verdier i kroner og ører som er viktig, eller er det verdien i tanken bak som er viktig? Er det virkelig slik at vi kan gi vekk alskens søppel, bare det er dyrt nok?

For meg, så er det ikke slik. For meg er det tanken bak, og vissheten om at gaven passer mottaker som er viktig. Finner jeg Gaven til en person på salg, så er det bare et pluss. Penger spart, enkelt og greit.

Etter jul så kommer garantert klagene på akkurat dette med pris på gavene. "jeg fikk en gave som må ha kostet så og så lite, og vi som kjøpte så og så dyrt til dem"... For ikke å snakke om klagene på at "jeg kjøpte gave til venninna mi, men fikk ikke noe tilbake"... *end og that friendship*

Historien gjentar seg...sann mine ord.

En av manges store kjepphest er skolen og dens årlige tur i kirka før jul. Noe som for meg er en flott tradisjon, all den tid at jula faktisk har et kristent budskap, og kirka står ganske sentralt.

Nå er ikke jeg personlig kristen, bare så det er sagt, men jeg sender mine barn i kirka allikevel. Hvorfor? Jo; en ting er tradisjonen, og en ting er det at de godt kan lære litt om hvorfor vi feirer jul. Og så lever jeg i den tro at kirka ikke er et stort stygt monster som står der og skal omvende alle som setter sine ben inn der.

Men, jeg respekterer selvfølgelig de som velger å IKKE gå i kirka. Vi lever i et fritt land, og pr i dag så har man faktisk et valg i skolen. Man kan, uten begrunnelse, si at mitt barn skal ikke i kirka, og så er det alternativt opplegg for de som da velger dette. Hva mer kan man forlange?

Og det er her min irritasjon kommer inn, for de som velger bort dette, de må på død og liv klage. De vil aller helst ha dette kirkebesøket bort fra skolen, de misliker alternativene skolen tilbyr, etc.

Hva om alle som lar barna delta på dette skulle forlangt å få bort alternativene, forlangt at alle skal være med på dette? Da skulle det vel blitt liv i leiren tenker jeg... Hvorfor ikke bare godta at dette er en tradisjon, og at kirka alltid har vært, er, og mest trolig vil forbli, en del av vår historie, og heller være glad for at vi i dag faktisk har et valg? Ta dette valget, stå for det, og respektere at ikke alle velger likt.

Jeg skal ikke klage mer over de som klager nå. Jeg skal atter en gang ta på meg skylappene mine og stenge ute disse sure oppgulpene, og så skal jeg glede meg over min jul. Jeg skal snart gå i gang med julebaksten, gaver skal kjøpes inn, huset skal fikses, og i det hele tatt. Samme historien i år som i fjor, og året før der, og året før der... Det er jo det jula handler om: Tradisjoner!

Ha en fortreffelig førjulstid folkens, og ta dere tid til å nyte den! Om man bare vil, så er det faktisk veldig koselig!