Jeg er fæl til å ikke skrive. Elsker jo å skrive, men noen ganger er det bare full stopp...jeg aner liksom ikke hva jeg skal skrive, og om jeg prøver så blir det bare vas...
Nå er vi langt inne i mai. Ja; nesten på slutten. 17 mai er unnagjort, og selv om det egentlig heter vår ennå, så er følelsen av sommer absolutt til stede.
mai har vært en fantastisk måned hva været angår. Vi fikk en nasjonaldag uten en sky på himmelen, og for en gangs skyld kunne jeg banne over at det var VARMT å gå i bunad... Før om årene har jeg banna over det motsatte. Lurer på om man noen gang kan bli fornøyd jeg...
Våren kom tidlig i år, og det til tross for en meget snørik vinter. Vårsola og mildværet kom, og borte var snøen, takket være lite tæle i bakken. Tror ikke det har skjedd før at jeg har klippet plen FØR 17. Mai, men det gjorde jeg i år.
Det har vært så deilig å ta våren inn over seg i år. Vinteren har vært tøff på mange måter, og da hjelper det på at våren og lyset kommer. Selv om den siste tiden også har vært beintøff, så ligger optimismen og de gode følelsene på lur, takket være våren.
Nå har vi hatt langhelg, og den ble veldig lang denne gangen...
mann og datter stakk av på noe bilgreier, og ble borte fra torsdag til søndag, og da måtte vi som var igjen prøve å gjøre noe positivt utav helga. Det er rart og ensomt både for liten og stor når familien blir amputert til 50%...
Løsningen ble å ta turer i skog og mark, og for en sofagris som meg, så var det utrolig herlig!!
Ditt distrikt arrangerer et opplegg for å få folk ut i marka nå i sommer. "Til topps" kalles det, og det er 7 topper i distriktet som skal bestiges. På hver topp finner man et passord som man skal registrere inn, for så å være med på trekning av div premier.
Torsdag gikk ferden til Rønningen; en gård/cafe inne i marka her. Er vel et par km hver vei. En venninne av meg var med, og hennes minste sønn på to år.
Vi hadde en flott tur, selv om det viste seg at Rønningen var stengt denne dagen. Reddet av medbrakt kaffe ;-)
I går, lørdag, så skulle vi gå til Elgsethytta og Bosbergheia. Noe vi trodde var en tilsvarende tur som den forrige.
Vel; så feil kan man ta...
Vi la i vei, og vi gikk og vi gikk...
Kom oss inn til Elgsethytta hvor kaffe og vafler ventet. En god pust i bakken for både store og små.
Så skulle vi finne denne Bosbergheia, men det ble en strabasiøs etappe...
En ting var at det ikke var vei for å kjøre barnevogn. Neida; i stedet var det noe som skulle forestille en sti i begynnesen, men denne druknet i myr til sist... Og en annen ting var at også denne etappen var mye lengre enn vi trodde.
Vi vandret vel en snau kilometer før vi fant ut at dette går ikke. Ikke med en toåring i bæresele og en 7 åring som begynte å bli lei. Så vi snudde; uten å nå målet, men fast bestemte på at denne turen skal vi voksne ta opp igjen, uten unger på slep.
For for en fantastisk tur! Marka her er bare herlig. Skal virkelig komme meg ut litt i sommer, det er sikkert.
En kjapp utregning når jeg kom hjem kunne fortelle at vi gikk omkring 8 km tilsammen denne dagen, og det uten en eneste klage fra 7 åringen. Ikke verst synes jeg!!
En som ikke gadd gå tur i finværet!
Blåbærhøsten ser ut til å bli rik!!
Utsikt fra det høyeste punktet vi var på!
Dette er resultatet av en toårings møte med gjørme...
Og 7 åringen fant gjørma meget intereeant...
Dit opp skulle vi, men kom aldri så langt. Men neste gang, da skal vi!!
