Og som alle tidligere år...den kommer brått. Selv om man VET at den kommer...
Jeg trodde jeg hadde alt på plass her. I rute, for en gangs skyld. Men, det var helt til i går, da storesnupp plutselig spør: Du mamma, har du kjøpt gave til oldemor og oldefar?
Øøøøh...nei...de har vi glemt.
Men ok, det var ikke så ille. Polet er en fin plass for dem, og siden jeg allikevel måtte til byen i dag for å hente meg nye øyne, eller linser om du vil, så kunne vi jo slå to fluer i en smekk.
Og til byen dro vi, godt forberedt på både parkerings- og polkaos. Men jaggu...jeg fant parkering med en gang. Og det en lukeparkering som selv JEG greide å parkere i. Ikke verst. (Jeg skal lære med å bruke den autoparkeringsgreia som er på bilen altså... Tenk det da; bilen kan parkere nesten helt på egenhånd... Jeg trenger bare styre gass og brems. men tør jeg stole på bilen?? Nei... *pyse* )
Og enda mer overraskende...: på polet var det bare å hente det jeg skulle ha, og gå direkte i kassa. Nesten så jeg måtte se på kalenderen, for å være sikker på at det er jul i morgen.
Lille julaften har ellers forløpt helt som normalt. Stress fra A til Å, for å bli ferdig. Det skal vaskes og pyntes, juletreet skal opp og det skal pyntes, middagen skal forberedes, gaver skal pakkes, og i det hele tatt.
Men det er slik det skal være, og det er moro. Bortsett fra at mannens fravær denne jula ble betydelig mer merkbart da treet skulle i foten, og julelysene på... men for pokker, jeg er da ikke tapt selv om jeg er manneløs, så både tre og lys kom på plass. Er man sta nok, så får man til det meste.
Vel, nesten da...
jeg møtte på et problem i dag som IKKE var kalkulert med i lille julaftenstresset...
Storesnupp holdt på med noe på badet, og tømte noe vann i badekaret, hvorpå jeg får følgende beskjed: Mamma, vannet renner ikke ned...
Og det samme gjaldt vaskene der ute. Dvs, der forsvant vannet, sakte men sikkert... Innamri bra, og jeg hadde jo tid til dette, liksom...
Hvor er en handyman, eller en rørlegger når en jumfru (!) i nød trenger dem??
Jeg har forsøkt det meste for å få løst f***skapet, men nei... det eneste jeg oppnådde var å bløtlegge hele gulvet på badet (takk til den som oppfant sluket), bli klissvåt selv, brekke meg av gørra som befinner seg i et avløpsrør (det er MYE, og det er HESLIG), irritere meg grønn over ting jeg ikke får til.
Men, siste ord er ikke sagt i den saken. jeg lar ikke et tett avløp seire over meg. Nå nei da. *sta*
Nå er det sent på natta, og julaften er snart et faktum. Jeg gleder meg.
Gleder meg til god mat, godt selskap, og fine gaver. jeg elsker gaver, og i år aner jeg ikke hva noe er. Bortsett fra en, som jeg har en sterk mistanke til. Den som lever får se...
Det eneste som legger en liten skygge over det hele, er det faktum at vi ikke er fulltallig i år. Det er rart. Vi er jo godt forberedt på det, men det er rart allikevel. Men det får vi ta igjen til nyttårshelga, for da er vi samlet igjen, hele familyen.
Ha en skikkelig god jula da, alle dere som leser her inne!!
