Eller kanskje ikke...
Tiden går, og en sommer er ikke bare snart over; den ER over. Jeg våknet et morgen, og da hadde det skjedd...høsten var kommet!
Jeg har ikke noe i mot det. Høsten er en fin tid, og vi har lagt en aldeles flott sommer bak oss.
Sist jeg skrev hadde vi vært nordpå, og det var den første utflukten denne sommeren. Senere har vi vært på Mallorca, noe som var godt både for kropp og sjel.
Ut over dette så har vi holdt oss hjemme, men har alikevel kost oss med masse sol og daffe dager. Blåbærturer i skog og mark, og bare nytt livet.
Hva blogging angår, så fikk jeg en ide her en dag, da jeg leste en annen blogg. Det var ei som skulle legge ut dagens bilde, hver dag i et helt år. Kankje een ide som ikke er så dum?
jeg kommer til å prøve. Bilder er det ikke sikkert det blir hver dag, men en kort tekst, om alt og ingenting. Og bildene jeg evt legger ut kan være både mine og de jeg finner rundt om på nett. Alt etter som liksom...
Til sist i dag vil jeg ta med en liten "fra barnemunn" sak.
Vi sitter i bilen på vei til hytta, og minstemann durer på i kjent stil. han har munndiare, enkelt og greit. han er av den typen som åpner munnen om morgenen, og som ikke lukker den før en times tid etter at han er i seng.
I tillegg er han en meget aktiv herremann, som ikke kan sitte i ro et sekund. Og sitter han delvis i ro, så går armer og bein konstant alikevel.
Vel, i bilen i går, så går skravla i ett. Det ene spørsmålet avløser det andre. Jeg er kommet dit at jeg har koblet ut, og jeg ser mannen begynne å småkoke litt der han sitter, og pjokken får etterhvert beskjed om å tie stille i noen minutter.
Jada, kvitter han, hvorpå han babler uanfektet videre...
Dette gjentar seg noen ganger. "ti sille", "ja da", *uanfektet babling*
Og det er da storesøster, som hittil klokelig har holdt stille, plutselig kommer med en tørr, men dog så treffende kommentar:
"HAN DER HAR IKKE ADHD...HAN HAR BABLE-HD"
Jeje, unger får sagt det, og en ny diagnose er oppstått. *hoho*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar