onsdag 1. juli 2009

Mil etter mil, og så fremme...

Det er tirsdag morgen; undertegnede med familie kryper relativt tidlig ut av loppekassa. Det er avreisedag for alle mann; en som skal ut i havet på jobb, og vi tre andre som skal stikke av på årets første ferieutflukt. Vi har nærmere 40 mil på veien forran oss...

Jeg kjenner jeg gruer litt for turen. Det er langt, og jeg er ikke videre glad i p tenke på å kjøre langt alene. Men samtidig så vet jeg at når jeg først har kommet i bilen, så er disse tankene vekk, og turen går så det suser. Er jo glad i å kjøre bil.

Avskjeden med mann/far blir unnagjort, og vi som er igjen får pakket bilen. Utrolig godt å pakke for biltur for en gangs skyld, og ikke tog når vi skal alene på utflukt. Jeg kjenner det er godt å svare JA når ungene spør om å ta med forskjellige ting. På tog så begrenser det seg endel. Har jo bare to armer jeg som alle andre...

Så er bilen klar, og ja...jeg fikk alt pikkpakket under gardina, og ikke noe i skiboksen. Jeg kan da pakke bil om jeg bare vil, eller må rettere sagt. (den leste ikke du min kjære ;-) )

Kl 11.30 så kjører vi ut av gårdsplassen, og etter et par ærend i byen, så finner vi E6 og setter nesa mot nord. Jeg kkjenner mismotet litt...40 mil...det er langt...

Men milene går unna. Det er endel trafikk opp til Steinkjær, men ikke verre enn at det er bra flyt, og med to-felts motorvei på enklte strekninger, så legger vi sinkene bak oss.

Etter Steinkjær er det roligere. Tar igjen en og annen bobil langs Snåsavannet, men de suser vi forbi, og ttil alt hell så er tungtransporten fraværende, i hvertfall i nordgående retning.

Første kjedelige strekk blir raskt tilbakelagt. For jo; Snåsavannet er booring... Veien går så langt fra vannet, og det er lite å se på.

Så kommer Namskogan, og det er en enda verre bit... skog, skog og atter skog... Men milene går, og "plutselig" passerer vi Nordlandsporten. Nå er det ikke lenge igjen!!

Etter nordlandsporten går det tregt... Vi havner i en kø bak to trailere og et utall biler. Jeg legger meg bare pent bak, for veiene der oppe innbyr ikke til så mange forbikjøringsmuligheter, og vi skal uansett stoppe på vår faste plass rett nord for Majavatn.

Stoppstedet der er ved en foss, og vi må stoppe der hver gang vi er på denne strekningen. På nordtur vel og merke. På hjemturen er det Laksforsen som frister.

Vi passerer skiltet som fortelller at det er 10 mil igjen, og nå kjenner jeg at det kribler i kroppen... Vi er snart fremme, og en herlig uke her oppe venter på oss!!

Opphavet mitt befinner sge inne i byen. Vi kommer frem og får servert en god kvledsmat, og vi får prata endel. Så setter vi oss i bilen igjen for å kjøre ut til hytta som vi jo skal være på. Greit for mamma å slippe å re opp tre senger der inne bare for en natt, når alt er klargjort her ute i fjorden.

Jeg er en liten smule pysete, så jeg spør pent om jeg kan få ta med bikkja som bodyguard, og det får jeg. Kjekt når man er på et øde sted i et gammelt hus, samtidig som man er en smule husredd.

Det er en drøy halvtime utover, og når vi kommer så langt ut at jeg ser landemerkene som tilsier at NÅ er vi fremme, da gasser jeg litt ekstra på. Det er så utrolig deilig og avslappende å være her ute. Her finner jeg freden og roen, og alle bekymringer og sorger er som blåst bort...

Se for dere en rødmalt gammel stue, liggende alene på et jorde. Rett nedenfor lligger fjorden; blank og fin, omgitt av fjell på alle kanter. Sent på kvelden, når trafikken forbi avtar, så sitter man ute og lytter til naturen... Måkene som skriker og tjelden som kkjefter på dem. Er vi heldige så kan vi høre plaskingen fra nisene som noen ganger leker i bukta her. Og så er det slettes ikke uvanlig at en elg eller ti legger veien forbi her.

Men mest av alt koser jeg meg her fordi at det er HER. Stedet hvor jeg bessøkte mormor hver sommer når jeg var lita, stedet som ER henne. eg vet hun er med oss her ennå. Hun sitter et eller annet sted og følger med oss. Jeg kan virkelig føle nærværet hennes. Min kjære mormor som jeg savner så utrolig, selv etter så mange år.

Nyt ferietiden og godværet folkens!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar