Ja, så var påska over oss igjen da, og lange herlige fridager nytes til det fulle. Folk pakker i bilene og stikker til fjells, og håper på det sterkeste at været skal snu godsiden til.
Men hva er det egentlig med Ola Normann, påske og fjellet? Hvorfor har påske blitt ensbetydende med fjell? Folk som ellers aldri setter sine ben over tregrensa, ja ikke innenfor de nærmeste meterene nedenfor heller, de MÅ på fjellet , for påske ER fjellet…
Bypåske har vel blitt en mer vanlig sak nå, men man skal ikke langt tilbake før man ble sett rart på om man _ikke_ skulle på fjellet i påska.
”-heisann, da er det påske igjen snart gitt. Du skal vel på fjellet, ja?
-Nei, jeg skal ikke det.
-Hæ?
-Nei, er ikke fjellfolk vi, så vi velger å være hjemme.
-HÆ??? *ser himmelfallen ut*”
Eller…
”-Ja, da var det påske igjen gitt. Er vel klar for fjellet nå?
-Niks.
-Hæ?
-Nei, vi har hytte ved sjøen vi.
-HÆ? Påske ved sjøen? (er du dum eller…)”
Nå er vi på fellet altså, det er ikke det. Er glad i fjellet og hyttelivet jeg. Men vi traver ikke milevis på ski av den grunn. Vi er nok mer der at vi velger å ta på oss noen sørgelig stive og klumpete sko, som man setter dønn fast i noen ski, og så lat vi oss trekke opp en bratt bakke, hvorpå vi kjører sikksakk ned igjen. Gang på gang.
Noen velger å se på dette som et latmannsliv, og noe som ikke har noe med trening å gjøre. Vel; det kjennes ikke slik ut på lårmusklene etter en dag i bakken.
Men noen _må_ jo på død og liv tråkke milevis på vanlige ski. Det er jo påske…
Vi var vitne til en episode i bakken i dag. En del folk kommer dit og tar heisen opp for å gå innover fjellet. Kjekt å slippe den bratte kneika, og være utslitt før turen i det hele tatt har startet.
Vel, en familie på 4 kommer kjørende. Ut av bilen kommer mor og far, og lillesøster. Hun spenner på seg skiene og er klar til tur. Det er IKKE storebror i bilen. Han skal IKKE på tur, noe han gir tydelig uttrykk for.
For å gjøre en lang historie kort, så fikk de etter mye om og men gutten ut av bilen, og etter at mor har løpt etter han på parkeringsplassen, gutten hadde grått sine modige tårer, og hylt så hele alpinbakken hørte det, så fikk de da skiene på han, og de tok heisen opp.
Det hele hadde da pågått i minst en time…
Jeg hadde lyst til å spørre om det der virkelig var verdt det…
Nå skal vi nyte de siste dagene av denne påsken. To dager til i bakken, og så er det hjem til hverdagen igjen. Kjenner jeg ikke helt er klar for det…
Nyt resten av ferien folks ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar